fredag 3. oktober 2014

Tre gode grunner til å gå på kamp

På søndag spiller Bodø/Glimt nok en kamp for å overleve i Tippeligaen, hjemme, på Aspmyra Stadion.

Det er fem kamper igjen av årets sesong. Bodø/Glimt er langt fra trygge. I skrivende stund ligger Glimt på tolvteplass på tabellen og kun fem poeng over nedryksstreken. Det har svingt i år. Opp og ned. Ned og opp. Fra å være 100% sikker på tippeligaspill også i 2015 i mai, ble sommeren et mareritt og tvilen slo til. Etter et par gode kamper i august så det så veldig lyst ut igjen. Nå, etter en litt mager september måned, ser det mørkelyst ut. Glimt har ikke sikret plassen, men det kan de fort gjøre. Med seier på søndag, mot Stabæk, samt at de andre kampene går vår vei skal det veldig mye til før Glimt må ta den tunge veien ned en divisjon.

Jeg har sett Glimt rykke ned. I 2009 befant jeg meg i Telenor Arena sammen med ti talls andre helgule, da Glimt tapte 2-0 for Stabæk og samtidig måtte rykke ned. Vi sto igjen og sang "Bodø/Glimt Førr Evig". Det tyngste øyeblikket i mitt fotballiv, men samtidig noe av det vakreste jeg har sett. I fjor var jeg med på et opprykk. Jeg tviler ikke på hva jeg liker best. Aller helst ser jeg at jeg slipper begge deler. Den samme godfølelsen som jeg kjente i kroppen min i fjor, da opprykket var sikret, tror jeg jeg vil kjenne i løpet av høsten. "Tippeligaen til neste år, for faen!". På Aspmyra på søndag sikrer vi oss ikke plassen, men vi kommer til å ta et stort skritt i riktig retning. Jeg vil ikke gå glipp av det, det bør heller ikke du gjøre.

I tillegg trenger laget oss nå. De har prestert godt uten å få resultater de siste kampene. Vi må være der å bikke kampene i Glimts favør.

Før forrige hjemmekamp, presterte Bodø NU å skrive at alle burde dra på Aspmyra for å se Martin Ødegaard. Marting Ødegaard spiller for Strømsgodset. Ja, han er en fantastisk god fotballspiller, og jeg er glad for at jeg har fått sett han spille live, før han drar ut i Europa. Likevel er det ikke derfor du og jeg skal på Aspmyra. Vi skal se Glimt, vi skal se våre helter. Nord-Norges stolthet, Nordlands eget flaggskip. Et lag for hele fylket, hele landsdelen, ja, for hele landet. Det er laget vi drar for å se. Sjeldent vil jeg oppfordre til å reise på kamp for å se enkeltspillere i aksjon. Jeg gjør et unntak i dag!

I det helgule laget finnes det to spillere som er så gode at de er verdt turen på Aspmyra alene. Det er to spillere som, mest sannsynlig, kommer til å forlate Glimt etter sesongen. Jeg snakker selvsagt om Badou og Sané. Begge to, så gode at jeg ikke helt fatter hva de gjør i Bodø/Glimt. Begge to gode nok for å ta steget videre. Badou har en fart, en teknikk, en skuddfot, et overblikk som er helt vanvittig. Jeg kan aldri huske å ha sett noe liknende på Aspmyra noen sinne. Overblikket er det vel bare Runar Berg som kan slå. Sané er en stopperkjempe av høy klasse. Motspillere frykter han, medspiller respekterer han, vi elsker han. Glimts beste fotballspiller gjennom tidene, spør du meg.

Det er langt fra sikkert at disse to noen sinne  kommer til å spille i helgult igjen, etter denne sesongen. Selv tror jeg begge to tar steget ut i Europa, forlater Norge og vinterkulden og gjør seg klare for å erobre verden. Kanskje kommer de aldri tilbake. Det er klart, Glimt betyr nok mye for begge to, men Glimt er et mellomstopp. Badou drømmer om å bli best i verden, det blir han ikke i Bodø.
Anders Konradsen og Stefan Johansen, kan fort finne på å returnere til Bodø. De hører liksom hjemme her. Badou og Sané får du kun se gjennom tv-ruta på Champions League-kvelder.

Om du sitter med en følelse av at du gjerne skulle sett disse to spille fotball og aldri har fått sjansen, grip den mens du kan. Det er fem kamper å gjøre det på. Fem livsviktige kamper for klubben, fem kamper vi skal vinne.

Da vi rykket opp for ett år siden, snakket vi håpefult om neste sesong. Vi skulle ta Tippeligaen med storm og tribunene skulle igjen være fulle. Når det gjelder det første, har vi bare tatt Tippeligaen med en liten kuling og når det gjelder det andre. Her lar jeg tallene tale for seg selv:

Et snitt på 3352 mennesker per kamp i år. Det er tredje dårligst i ligaen. Det er ikke en gang halvfult. Det er en økning med 600 fra i fjor. Flaut! La oss for én gangs skyld bare fylle Aspmyra. La oss for én gangs skyld vise Norge at vi støtter klubben vår i tykt og tynt. Dette gjelder alle nordlendinger.


Ta turen på Aspmyra på søndag. Du kommer ikke til å angre.

Jeg legger ved en litt syrete video av hva du får om du ser Badou i aksjon. Den viser i alle fall hva han er god for.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar